Vi har alle opplevd skuffelsen når en sort T-skjorte som en gang var så fin, blir til en grå, kjedelig fille, og en lys sommerkjole mister sin saftighet etter noen få turer. Denne prosessen virker som tingenes uunngåelige aldring, men det er spesifikke fysiske og kjemiske reaksjoner som ligger bak. Å forstå hvordan pigmenter samspillet med omgivelsene, bidrar ikke bare til å vedlikeholde garderoben, men også til å forstå fargenes skjørhet i vår verden.
Hovedfienden er lyset
Hovedårsaken til misfarging ligger i et fenomen som forskere kaller fotonedbrytning. Fargen på en gjenstand bestemmes av de kjemiske bindingene i fargestoffet. Disse molekylene inneholder komponenter som kalles kromoforersom absorberer lys med visse bølgelengder og reflekterer andre bølgelengder, noe som øynene våre oppfatter som farger.
Når stoffet eksponeres for ultrafiolett stråling (spesielt fra solen) bryter fotonenergien de kjemiske bindingene i kromoforene. Resultatet er at fargestoffmolekylet brytes ned eller endrer struktur, slik at det ikke lenger reflekterer lys på vanlig måte. Dette er som et mikroskopisk brannsår på stoffet: Jo mer stoffet utsettes for sol, jo flere bindinger brytes, og jo blekere blir fargen. Røde og svarte pigmenter er spesielt sårbare for denne prosessen.
Vann og vaskingens mekanikk
Den nest viktigste faktoren for fargetap er konvensjonell vasking. Her er det to mekanismer som virker samtidig: kjemisk utvasking og fysisk slitasje. Selv de mildeste husholdningskjemikalier påvirker fiberstrukturen. Hvis fargestoffet ikke har festet seg godt nok til stoffet (noe som ofte er tilfelle med naturmaterialer som bomull eller lin), slår vannmolekylene det bokstavelig talt ut av fibrene.
Det finnes også en effekt som kalles «mikrofibrillering». Når trommelen snurrer, gnir stoffet mot andre ting. Dette fører til at mikroskopiske fibre på overflaten av materialet brytes og løftes, slik at det dannes et lett fluff. Dette laget av fluff sprer lyset, noe som gjør at det menneskelige øyet oppfatter fargen som mindre mettet, selv om fargen i seg selv fargestoff er fortsatt på plass.
Termiske effekter
Mange undervurderer effekten av temperatur på fargebevaring. Varmt vann fremskynder ikke bare utvaskingen av pigmenter, men åpner også opp fiberstrukturen og gjør den sårbar. Automatisk tørking er enda mer skadelig.
Høye temperaturer i tørketrommelen kan føre til sublimering av fargestoff – prosessen der et fast stoff omdannes til gassform, uten å gå over i flytende tilstand. Pigmentet fordamper bokstavelig talt fra stoffets overflate når det utsettes for varme. Det er grunnen til at plagg som tørkes naturlig i skyggen, beholder utseendet sitt mye lenger enn plagg som utsettes for vanlig varmebehandling.
Kroppskjemi
Biologiske faktorer bør heller ikke glemmes. Mennesket svette har en kompleks kjemisk sammensetning som kan variere fra sur til basisk. Ved langvarig kontakt med tekstiler reagerer svettekomponentene med fargestoffer og forårsaker lokal misfarging.
Dette er oftest merkbart i armhulene eller på kragen. I kombinasjon med deodorantrester som inneholder aluminiumsalter, oppstår det en oksidasjon som kan endre stoffets farge permanent til gul eller hvitaktig, og denne prosessen er dessverre ofte irreversibel.
Ved å følge enkle pleieregler, som å vaske i kaldt vann og tørke vekk fra direkte sollys, kan du bremse pigmentforringelsen betydelig og forlenge levetiden til favorittplaggene dine.