Mange av oss er fristet til å kaste en hel frukt hvis det bare er en liten mørk flekk på den. Det virker fornuftig å bare skjære av det skadede området og la resten ligge til senere. Men dette økonomi kan føre til at man kaster hele vasen med frukt mye raskere enn man burde. Råtneprosesser utløser mekanismer som er usynlige for øyet, og som umiddelbart angriper naboproduktene.
Den viktigste årsaken til rask ødeleggelse av lageret er etylen. Denne naturlige gassen frigjøres av mange frukter og grønnsaker under modningsprosessen.
-
Kjedereaksjon. Når frukten begynner å bli bedervet eller overmoden, øker etylenproduksjonen dramatisk. Denne gassen fungerer som en modningshormon for alle naboene i kurven. Ett råttent eple på liten plass gjør at harde pærer eller bananer mykner og blir mørkere over natten.
-
Den usynlige trusselen. Selv om du har fjernet den synlige delen av råten, muggsporer kan allerede trenge dypt inn i fruktkjøttet. Myke frukter med høyt vanninnhold, som fersken, tomater eller bær, har en porøs struktur som gjør at mycelet kan spre seg umiddelbart, selv om resten av frukten ser frisk ut.
-
Helserisiko. Muggsoppen produserer mykotoksinersom er motstandsdyktige mot varmebehandling og ikke forsvinner etter at man har kuttet av det «dårlige fatet». Forbruk av slike produkter er en belastning for kroppen, selv om smaken virker normal.
I tillegg til kjemiske prosesser blir bortskjemt frukt en magnet for skadedyr.
-
Fruktfluer. Drosophila kan lukte gjæring på lang avstand. En forurenset frukt blir en ideell yngleplass for dem, og det er mye vanskeligere å bli kvitt insektene enn bare å kaste avfallet.
-
Bakteriell forurensning. Et skadet skall er en åpen port for bakterier. I det fuktige miljøet i råtnende frukt formerer patogener seg aktivt og overføres til friske produkter ved kontakt.
Regelmessig gjennomgang av kjøleskap og fruktvaser bidrar til å holde resten av varelageret friskt og sparer familiebudsjettet. Ved å kaste én råtten frukt i tide beskytter man alle de andre mot for tidlig visning.